Af Anders Ericson

UTOPI PÅ DANSK Den kjente danske vitenskapsjournalisten Tor Nørretranders har skrevet bok om Internett og framtida, med tittelen "Stedet som ikke er". Den er innsiktsfull, engasjert og spennende, men som politisk og økonomisk spåmann blir Nørretranders litt for kjapp. Boka er skrevet for de som ikke kjenner Nettet, sier han sjøl. Og Tor Nørretranders (TN) er en glitrende skribent og popularisator. Han kan virkelig få nybegynnere til å "fatte" Nettet. Han gjennomgår forhistoria grundig, med anekdoter og analyser i sjarmerende blanding. Han skriver om de menige dataingeniørene og funksjonærene som, uten å ane følgene for det sivile livet tretti år seinere, pønska ut et militært informasjonsnettverk som skulle redusere faren for at en annen nymotens teknologi, nemlig atomvåpna, skulle bli brukt. Det meste av det andre som kommer på trykk om dette emnet er så nordamerikansk at man får hjemlengsel til telemonopol og fårikål alt etter ingressene. Mens TN er skandinav og europeer. Han setter ideene sine i sving i utkantbygda Thy på Jylland og Nuuk på Grønland. TNs utilslørte Nett-entusiasme overrasker slett ikke når vi ser på hans tidligere bøker, f.eks. den internasjonale suksessen "Merk verden" (Cappelen, 1992). Arbeidsmåten hans gjenspeiler Internettets muligheter; i alt han skriver er han nemlig gjennomført tverrvitenskaplig, og springer elegant fra fysikk og informatikk til filosofi, psykologi og samfunnsvitenskapene. Nørretranders er rett og slett Internettfrelst, og ikke bare i forhold til egen kreativitet og elleville horisontutvidelser. Han trur for eksempel på den gode internasjonalismen som vil følge av Nettet, basert på det frie og anarkistiske prinsippet det er bygd opp etter. Han trur på det økte nærdemokratiet som Nettet vil føre til. Stikk i strid med sånne som Erling Fossen ("Marx i Cyberspace" fra 1995 og visstnok en oppfølger i år), trur han ikke på storbyenes endelige triumf, men mener Internett vil gjøre distrikta sterkt levedyktige og kreative igjen. For eksempel vil Internett basert på det kommende satelittsystemet Iridium, ikke bare knytte alle isolerte småsamfunn på Grønland sammen, men Arktis og 3. verden vil omsider få sitt eget eksistensgrunnlag og status i verdenssamfunnet som leverandører av sagn, eventyr og inspirasjon til de stadig mer fremmedgjorte i-landa! TNs entusiasme for Internett fører ham på utopistiske avveier, mener nå denne anmelderen. Trass i at han tar mange slags forbehold i sin optimisme. Han innrømmer for eksempel at "Internettet åbner for en hidtil uset grad af internationalisering og anglisering af kulturen; for skabelsen af horder af netnørder, der betragter virkeligheden som en ringe udgave af fjernværet; for store internationale koncerners totale magt over hverdagen gennem uindbudt push-teknologi; og så videre". Og han er ikke blind for trusselen som kommersialiseringa representerer. Han nevner altså push-teknologien - den (foreløpig) gratis tjenesten som tilbyr seg å overvåke Nettet for deg og levere deg det nyeste av informasjon om akkurat det du er interessert i. Angivelig for å fri deg fra den økende mengden støy - uetterretteligheter og tøys og tull folk legger ut på private hjemmesider og skravlelister. Men utviklingsoptimisten Nørretranders velger i hovedsak i denne boka å se bort fra de samfunnsmessige begrensningene. Han skriver seg varm om alles deltakelse i det lokale og globale demokratiet og den frie meningsutvekslinga på Nettet. Men skal det føre til noe mer enn frihetsfølelser for de få, forutsetter det flere ting, blant annet en ganske mye større likhet på kloden når det gjelder økonomi og utdanning, samt demokratiske tradisjoner og kultur. Det økonomiske problemet løser TN ved å forutsette at PC-ene snart blir så billige at du får dem kasta etter deg. Men sjøl om digital elektronikk er den mest automatiserte industrien vi har, koster en PC i dag omtrent det samme som for ti år siden. Datagigantene lar kjøpekraften i Vesten bestemme prisen både på hard- og mjukvare, og ikke minst hvor hyppig nye programversjoner skal lanseres, som igjen bestemmer hvor ofte du må kjøpe ny maskin. Folk, institusjoner og næringsliv i den 3. verden blir dermed hengende etter. Nørretranders tar også lett på at kommunikasjon over grenser, både nasjonale, kulturelle og sosiale, forutsetter at man bruker samme språk. Man trenger ikke gå lenger enn til egen arbeidsplass for å se at status, kultur og språk er fullt virksomme undertrykkingsredskaper i Norge i 1997. At man får en sprekere skrivemaskin og et kjappere postvesen (PC med e-post + modem) løser slett ikke alle kommunikasjonsproblemer. I boka Public Sphere and Experience hevder Oskar Negt og Alexander Kluge at Internett viderefører og forsterker de ekskluderende sosiale og kulturelle skillene mellom klasser og grupper i det borgerlige samfunnet. De skriver at "Alle borgerlige offentlige sfærer krever en særlig oppdragelse, både språklig og uttrykksmessig... Man må være presis og bruke uttrykksformer som er passende ved den aktuelle anledningen... Man må være grammatikalsk korrekt og tilfredsstille kravet til rasjonell tenking og abstrakt beherskelse." (Min oversetting. Sitatet er henta fra Jamie Owen Daniel ved University of Illinois: http://www.altx.com/ebr/ebr2.daniel.html) Nørretranders tar altså sine forbehold, men essensen i budskapet hans om Internett-samfunnet er: "Sociologisk set bliver vi alle forskere, hvis vi ellers gidder. Derfor forsvinder forskernes ekspertvælde". Det er riktig at de teoretiske mulighetene byr seg i større grad enn hittil. Noen akademiske digitale diskusjonsgrupper er jo åpne for allmennheten. Men det gjenstår å se om det blir mer enn kvasidemokratiske pliktøvelser á la "åpne universitetsdager". Min venn parkarbeideren er en kompetent fritidsforsker. Han har lest alt som er verdt å lese om 2. verdenskrig. Også på utenlandsk; han behersker engelsk som en innfødt, blant annet etter førti års fotball- og musikklidenskap retta mot øyriket i vest. Likevel tviler jeg sterkt på om jeg noen gang vil se denne mannen fordypet over PC-en og en nettdebatt med historieprofessorer i inn- og utland om 198. infanteridivisjons rolle i den tyske invasjonen av Danmark. La meg ta en parallell fra : I landets folkebibliotek Bibliotek og interesse. Overklassen bruker mest - de som har ressurser i utgangspunktet. Tor Nørretranders gir inntrykk av at ved hjelp av framtidas digitale kommunikasjons- og produksjonsmidler vil dagens kapitalisme "vokse over" i en relativt konfliktløs overflodstilstand nærmest av seg sjøl. Her lanserer han teorien om oppmerksomhetssamfunnet. Det mye brukte begrepet informasjonsamfunn er villedende, mener han. "Det er dybest set noget sludder. For det er ikke information, der vil blive den mest efterspurgte og knappe ressource fremover; det er opmærksomhed". Etter hvert som vi vil produsere materielle goder stadig mer effektivt og billigere, vil vi få stadig mer tid til å bruke informasjon. Når det ikke lenger er mangel på verken mat, materielle goder eller informasjon, vil suksess og status i samfunnet komme til dem som kan gi bort den beste informasjonen - for eksempel de beste pekerne på Nettet! Høy status vil man oppnå ved å bidra til felleskapet med kunnskap, kultur og debatt. Jeg sier ikke at Nørretranders er uinteressant. Det er viktig at noen skriver både utopier og science fiction. (Jamnfør bl.a. Trond Andresen på Klassekampenforum: http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra061196/0107.html) Men av en mann som Nørretranders bør man kreve større dybde på et så sentralt område i boka. TNs entusiasme for cyberframtida er av en type som går i fare for å kvalifisere til det e som etter Nørretranders føler for litt kvalifisert, venstreorientert kaldt vann i blodet i forhold til Internetts samfunnsomveltende egenskaper, bør ta en titt på en artikkel av Julian Stallabrass i New Left Reviewnr. 211/1995. Her blir både skjønnlitterære og teknofile Cyberspace-visjoner vurdert i nær sammenheng med både New Age og postmodernistisk filosofi. De rett og slett utopiske sluttkapitla til Nørretranders har alt skapt debatt. Det kunne jeg lett konstatere fra mitt ståsted ved Oslofjorden, bare få dager etter at boka kom ut. For forfatteren har et "Efterskrift" i boka, der det ganske enkelt står: http://www.stedetsomikkeer.dk. Der har han oppretta ei diskusjonsside som løpende samler synspunkta til den mer eller mindre opplyste danske allmennheten.